HOHO!

Her om dagen ble jeg sittende å tenke på at det faktisk er to år siden jeg har skrevet noe ordentlig på bokmål, etter at jeg sluttet på videregående har jeg rett og slett ikke skrevet noe annet enn dialekt. Det har liksom falt seg mest naturlig i og med at de eneste gangene jeg faktisk har skrevet noe har vært på sms og facebook, og da føles det best å skrive slik som man snakker. Rett og slett. Her om dagen begynte jeg derimot å tenke at det jammen ikke er lenge til jeg begynner å studere igjen, og jeg fikk litt sånn småpanikk. Hva om jeg ikke husker hvordan man skriver ordentlig? Kan ikke drive og skrive masteroppgaver på stavangersk! Så dermed har jeg bestemt meg for å "øve" meg litt her, og begynne å blogge på bokmål.

Jeg er ganske i tvil om hva jeg skal gjøre videre i livet, er så mange mulige valg. Som jeg har skrevet tidligere har jeg ikke noen enorme lidenskaper, så det er ganse store sprik i alternativene mine. 
 
Operasanger:  Vurderte frem til i fjor å prøve denne veien, og skulle gitt mye for å en gang stå på scenen i Bjørvika.  Nå i etterkant kan jeg si at jeg var faktisk flink og tror jeg kunne klart meg som klassisk sanger en gang i fremtiden, men det krevde så enormt mye tid og arbeid og flaks og tålmodighet, at det orket jeg rett og slett ikke.  Utdraget overfor er fra min glanstid for et års tid siden, Son pochi fiori fra Mascagni-operaen L'Amico Fritz.

Lege: Dette har vært hovedalternativet i ganske lang tid faktisk, men jeg er veldig i tvil nå. Er litt redd for at det egentlig bare er "statusen" og tanken på å leve i en Greys Anatomy-verden som har inspirert meg, og det blir i så fall helt feil utgangspunkt. Man må virkerlig brenne 100 % for det hvis man velger denne utdannelsen tror jeg. Dessuten ser jeg mine begrensninger; jeg er nok egentlig for manisk og stresset til å takle presset. Haha, ser det for meg! "FAAAAEN, der mysta eg den helvetes sakså neri magen på an, heeeelvete!" (jeg banner KUN når jeg er stresset, men da blir det til gjengjeld nesten komisk overdrevet)



Siviløkonom: Dette er det jeg har slått meg til ro med nå, Tenker å søke Norges Handelshøyskole i Bergen til høsten og få meg en bachelor i økonomi og administrasjon, for så å bygge på med en master i internasjonal business eller finansiell økonomi. Synes dette virker spennende og jeg liker matte og realfag generelt, så jeg tror det kan bli bra. Dessuten åpner det jo veldig mange muligheter, både lønnsmessig og med tanke på jobbalternativer.

Flyvertinne: Er fristet av tanken på å jobbe med masse kjekke piloter, gå i snaisne drakter og reise rundt i verden. Likevel er det totalt urealistisk, her hadde jeg vært ubrukelig. Får ofte panikk i fly, spesielt under take-off og landing, og en hysterisk flyvertinne funker ikke.

Prinsesse: Hjertet sank et par hakk da Mette-Marit kom inn i bildet, der gikk den planen i vasken. Du har jo de to prinsene i England da, men de er visst så godt som forlovet begge to.

Nanoteknolog: Litt fordi jeg liker fysikk og mye fordi det hadde vært skikkelig tøft å si at man studerer nanoteknologi. Da er man nørd da!

Cruiseskipkaptein: Er som tidligere nevnt en gang superfascinert av båter og det å manøvrere et slikt skip hadde vært fantastisk. Men igjen er jeg nok altfor stressa og hysterisk i pressede situasjoner. Det å legge til i en havn hadde vært en litt for stor psykisk utfordring tror jeg. " Heeeelvete, eg får ikkje te denne driden, koffår står den jævla seilbåten der!! Faaaaen"

Nei, det skal ikke være lett....... Får nesten bare se hva det blir til, men jeg gleder meg hvertfall til å begynne å tjene ordentlig med penger og ikke leve på stipend og deltidsjobbing.